Regel
der er prisen for produktet med solgte enheter og er prisen for produktet med solgte enheter.
kan du bytte med der den betegner et tall. Løs likningen for slik at du har en lineærfunksjon du kan forflytte:
Det eneste som er viktig her er stigningstallet . Konstantleddet endrer seg hele tiden siden du forskyver linjen utover i koordinatsystemet.
Eksempel 1
En fabrikk som produserer merkevarer skal lage en herreskjorte og et dameskjørt for Tom Ford. Plaggene skal lages av kasjmir og silke. For å lage en skjorte trengs det to lengder kasjmir og én lengde silke. For å lage et dameskjørt trengs én lengde kasjmir og tre lengder silke. Fabrikken har 200 lengder kasjmir og 300 lengder silke til disposisjon. En skjorte selges for 2950 kroner, mens et dameskjørt selges for 4500 kroner. Hvor mange dameskjørt og herreskjorter fabrikken må produsere for å oppnå størst inntekt og hva er denne inntekten?
Sett først opp begrensningene i teksten som ulikheter. La være antall herreskjorter og være antall dameskjørt som produseres. Mengden kasjmir skal fordeles på skjorter og dameskjørt. Mengden silke skal fordeles på skjorter og dameskjørt. Du får dermed disse ulikhetene:
Antall skjorter du produserer kan være ingen skjorter eller flere. Da får du ulikheten:
Antall skjørt du produserer kan være ingen skjørt eller flere. Da får du ulikheten:
Nå lager du en ulikhet for kasjmir. Fra kasjmirrullen trenger du to lengder til en skjorte og én lengde til et skjørt. Rullen har 200 lengder. Da får du at
Så lager du en ulikhet for silke. Fra silkerullen trenger du én lengde til en skjorte og tre lengder til et skjørt. Rullen har 300 lengder. Da får du at
Settet med ulikheter blir dermed:
Nå løser du ulikhetene med hensyn på : Først ulikheten (3):
Så ulikheten (4):
De to andre ulikhetene trenger du ikke gjøre noe med.
Tegn nå disse ulikhetene inn i et koordinatsystem og skraver området der alle ulikhetene overlapper hverandre. Du vet at du kun trenger første kvadrant siden både og må være større enn eller lik 0. Da blir tegningen slik:
Fra tegningen velger du det punktet som optimerer. Du vet at det er ett av skjæringspunktene mellom grafene, aksene eller graf og akse. Ved bruk av nivålinjemetoden må du nå finne uttrykket for denne ved å bruke : Du vet at en herreskjorte koster kr og at dameskjørtet koster kr. Disser setter du inn for og i uttrykket og løser for . Da får du
Siden leddet med (konstantleddet) ikke er viktig når du skal skyve linjen utover i første kvadrant, så kan du velge den verdien du vil. Det lønner seg å velge en verdi på -aksen som ligger langs det skraverte området. I figuren under er konstantleddet valgt til å være 80. Det ser ut som dette:
Legg linjalen din på den sorte streken (linjen: ) og skyv parallelt utover det skraverte området. Til slutt vil du havne i en situasjon der kanten på linjalen din kun treffer det skraverte feltet i ett punkt. Dette punktet vil være en av skjæringene mellom to grafer eller graf og akse. Dette punktet er optimaliseringspunktet.
Du leser av punktet og finner at . Fabrikken må produsere 60 herreskjorter og 80 dameskjørt for at inntekten skal være størst.
Du regner ut inntektene til fabrikken ved å sette -verdien og -verdien du fant i Punkt 7. Altså, og . Da får du
Altså, fabrikken tjener kr ved å produsere 60 herreskjorter og 80 dameskjørt. Dette er optimalt siden nivålinjen valgte denne produksjonene som optimal.